Ragnar Skottene ved Høyskolen i Stavanger sier fisken har flere betydninger. Den kan symbolisere nattverden. Det er fordi de første kristne så en sammenheng mellom nattverden og brødunderet. Der mettet Jesus 5000 i ørkenen med to fisker og fem brød.
Allerede i oldkirkens kunst blir disse symbolene brukt. Det ble også brukt som et hemmelig tegn i forfølgelsestider. Under keiser Konstandtin den store på 200-tallet var det farlig å være kristen i romerriket. De kristne kunne bli henrettet eller bli kastet ut til de ville dyrene.
De kristne tegnet gjerne fisken i sanden eller på et bord. Det skulle vise hvem man kunne regne som venn eller fiende, sier Skottene.
Frode sier han har tatovert fisken på seg, fordi han er kristen. For når alle - Madonna og andre ikke-kristne pop-artister for eksempel - tatt i bruk kors rundt halsen. Da kan det være geit å ta i bruk et annet kristent symbol for å vise at jeg er kristen, sier han.
Fisken minner meg på at jeg har en tro. Noen spekulerer på om jeg driver med fiskeoppdrett, men det er bare en morsom kuriositet, sier Frode. Men jeg kommer i kontakt med folk og kan si at jeg tror og at Jesus er bra.
Skottene forteller om biskop Kyrill i Jerusalem på 300-tallet. Han sa at Jesus tar deg, du menneske, på kroken. Ikke forat du skal dø, men forat du som har dødd, skal føres tilbake til livet.
Fisken kan også være et tegn på Jesu død og oppstandelse. For slik som profeten Jonas var i fiskens buk i tre dager, slik var Jesus i dødsriket i tre dager før han stod opp.
En siste betydning av fisken som symbol er Jesus selv. For forbokstaven i navnet Jesus på gresk blir ordet fisk på gresk. Det heter med et fremmedord "akrostikon". Det er ord som er satt sammen av begynnelsesbokstavene i alle ordene i uttrykket "Jesus Kristus, verdens frelser - Guds sønn".
{ ΙΧΘΥΣ [Icthus eller ictys] er et akronym for "Iēsous Christos Theou Huios Sōtēr" (Jesus Kristus, guds sønn, frelseren), som var en av de tidligste korte og populære trosbekjennelsene. Og Icthus betyr fisk, slik at en da kan bekjenne troen selv om en ikke kan skrive, ved å tegne en fisk.}
Er du en tviler? Har du lyst til å tro, men synes det av og til kan være vanskelig? Hender det at du tenker at hele greia med Gud og Jesus, synd og nåde, himmel og helvete bikker litt over? Det blir for mye til at du kan svelge det?
Du er i godt selskap.
Ta disiplene for eksempel. Helt i slutten av Matteus evangeliet finnes det tre ord som både irriterer og forundrer meg. Disse gutta hadde gått med Jesus i tre år. De hadde hørt ham undervise og prate og prate om alt det han hadde på hjertet. Det stod altså ikke på kunnskapen. Ikke på opplevelsene heller. De hadde sett Jesus gå på vannet, helbrede syke, lese tanker, drive ut demoner og vekke opp døde. Han hadde til og med lært dem hvordan de kunne gjøre det samme! Helt til slutt stod han opp fra de døde, og viste seg for dem flere ganger.
Ser du noen med en slik button, så stopp vedkommende og still dine spørsmål om Gud, Jesus og kristendom.
Det er et tema som går igjen i Bibelen, men som blir overraskende lite vektlagt blant kristne:
Når jeg tar det første skrittet - så gjør Gud resten:
Matt 6,33 Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.
Det er en bekreftelse på ordtaket: "Ingenting kommer i en lukket hånd." For at Gud skal kunne gi oss av sine gaver og velsignelser, må vi først "åpne vår hånd".
Moabittkvinnen Rut fra Det Gamle Testamentet i Bibelen, er et eksempel på dette:
Ruts bok 2,2-3
2 Så sa moabittkvinnen Rut til Naomi: "Jeg ber deg, la meg gå ut på åkeren og plukke kornaks etter en som ser på meg med velvilje*." Hun sa til henne: "Gå, min datter!" <* nåde.>
3 Så gikk hun derfra, og kom ut og sanket aks på åkeren etter høstarbeiderne. Da traff det seg slik at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av Elimeleks ætt.
Vi kjenner historien om Naomi og Rut.
Ved hjemkomsten fra Moab er Naomi en fattig og bitter kvinne og hun har ingen til å forsørge seg. Rut framstår i denne situasjonen på en måte som har gitt henne en plass i historien for all framtid.
Rut lot seg ikke synke ned i apati i påvente av at Naomi skulle finne en løsning på problemene deres. Hun satte seg heller ikke i en krok og ventet på at Gud skulle la det falle manna fra himmelen.
Hun tok et initiativ.
Hun så problemet - de var fattige, sultne og manglet mat - hun så hva som måtte gjøres og hun gjorde det. Det spilte ingen rolle at løsningen stilte store krav til henne, heller ikke at det betydde hardt - virkelig hardt - arbeid. Hun lot seg heller ikke passivisere av det faktum at dette absolutt ikke hadde noe å gjøre med hennes drømmer og håp. Hun var villig til å ta initiativet og gjøre noe med problemet som de stod overfor der og da.
Hun sa ikke: "OK, jeg gjorde det som var rett, jeg kom til dette fremmede landet sammen med min svigermor. Denne Gud som jeg har sverget å følge, er jo en mirakelgjører. Så, jeg setter meg her i kroken min og venter til Han dropper et mega mirakel i fanget mitt."
Det ville ikke ha vært så veldig sjokkerende - ville det? Vi har vel alle hørt noen som, ja, ikke noen av oss selvfølgelig - men noen andre si:
"Jeg skulle ønske at Gud ville skynde seg med å velsigne meg. Jeg forsøker så godt jeg kan å være god og følge Hans bud og påbud. Det er bare det at jeg hater livet mitt. Jeg hater jobben min. Jeg er så ensom. Jeg er så deprimert. Jeg er så trøtt av stresset og jaget i livet. Hvor lenge skal jeg vente på at Guds skal gjøre noe?"
Jo da, vi har i alle fall hørt andre si det…………..
Snakk om å knyte hånden. Ja, så hardt at knokene blir hvite.
Det er bare det at - enten er der hvor du er i livet akkurat nå, der hvor Gud vil at du skal være akkurat nå - som et ledd i Hans overordnede plan og hensikt. De små og lite synlige oppgavene som du blir bedt om å gjøre, er kanskje en forberedelse for større og viktigere oppgaver lenger fram i livet?
Eller kanskje, ja kanskje - sitter Gud og venter på at du skal stå opp og gjøre noe med din situasjon…. Å ta et initiativ for å vise Ham hvor inderlig du virkelig ønsker deg noe. Kanskje Han venter på deg for at du skal ta et første skritt i tro? Hva med å lukke opp hånden?
Jesus setter et eksempel for oss. Han kalte deg og meg; vi kalte ikke Ham. Han søkte oss først, ellers ville ikke vi ha lært å kjenne Ham som den Han er. Ved å gjøre det først, illustrerte Han hva det betyr å ta et initiativ.
Ruts bok 2: V. 3."Det traff seg så at den åker hun sanket på, tilhørte Boas."
Bak dette "treff" sto Herren. Han hadde fattet sin plan med Rut. Hun skulle få belønning for sin kjærlighet og sin gudsfrykt. Boas var en slektning av hennes svigerfar, "en mektig mann".
Resten av historien kjenner vi også:
Rut var ikke ute etter en ny ektemann. Hun var ute etter mat, men ved å ta sitt initiativ ble hun en av Jesu forfedre.
Om du er i en miserabel situasjon akkurat nå, så ta deg tid til å se nærmere på den. Prøv å finne nye måter til å tjene Gud og ære Ham nettopp gjennom den situasjonen du står i nå. Se også etter muligheter til ta et initiativ for å løse problemet ditt.
Klarer du absolutt ikke å se noe annet enn det mørke som problemet ditt representerer, så erkjenn problemet. Ikke vær som strutsen som stikker hodet i sanden og tror at når den ikke ser faren så er faren ikke tilstede. Ta kontakt med en sjelesørger, en god venn eller en annen person som kan hjelpe deg med å ta det første skrittet.
Gud velsigner våre forsøk på initiativ, kanskje ikke slik vi selv ønsker eller ser for oss resultatet, - men Han vil velsigne oss. Og Hans velsignelser er alltid så mye større og bedre enn hva vi forventer oss.
Åpne din hånd. Ta det første skrittet - så vil Gud gjøre resten
