Velkommen til en side hvor du kan stille spørsmål om kristendom, tro, tvil, bibel, Jesus, Den Hellige Ånd, Gud og alle temaer som enten er direkte knyttet til disse temaene eller som ligger i ytterkanten.
Denne siden er primært beregnet på deg som ikke er kristen, men vi ønsker også nye kristne velkommen.
Uansett hvem du er, så vil Webpastor B gi deg så utfyllende svar som mulig. For at ingen skal føle seg lurt, gjør vi det klinkende klart på hvilket grunnlag svarene blir gitt: Gud er verdens skaper og opprettholder. Bibelen er Guds Ord og er kilden for svarene.
Dersom du ønsker at ditt spørsmål skal være anonymt, bør du undertegne med et alias. Vi ber imidlertid om at du oppgir ditt navn i e-posten til oss.
Webpastor B svarer også på spørsmål via telefon.
Vi minner også om siden: Din side, hvor du kan komme til orde med dine meninger og tanker og hvor du også kan føre en dialog med andre.
Denne historien verserer på flere blogger i engelsk språkdrakt. Den kan minne om Jesu lignelser og virker kanskje noe banal for vår tids urbane mennesker. Ikke vet jeg, men jamen tror jeg at en slik samtale kan ha funnet sted. Les den og mediter over den. Konklusjonen garanterer jeg at Gud står som garantist for!
Oversatt av Webpastor B.
Jeg bestemte meg en dag for å gi opp... jeg sa opp jobben, avsluttet mitt forhold til mennesker, mitt åndelige liv... Jeg ønsket å avslutte livet mitt.
Jeg gikk en tur i skogen for å ha en siste samtale med Gud.
"Gud.", sa jeg. "Kan du gi meg en god grunn til ikke å gi opp?"
Svaret jeg fikk overrasket meg.
"Se deg rundt.", sa Gud. "Ser du bregnene og bambusen?"
"Ja.", svarte jeg.
"Da jeg plantet frøene til bregnene og bambusen, tok jeg godt vare på dem. Jeg ga dem lys og jeg ga dem vann. Bregnene vokste raskt og deres skinnende grønne blader dekket marken. Bambus frøene derimot, ga ikke noe resultat.
Men, jeg ga ikke opp bambusen.
Det andre året, vokste bregnene seg større og videre enn året før, mens ingenting kom opp fra bambus frøene. Jeg ga fortsatt ikke opp bambus frøene.", sa Gud.
"Det tredje året kom det fortsatt ingenting opp fra bambus frøene, men jeg ville ikke gi opp dem.
Det fjerde året - ingenting fra bambus frøene. Jeg ville ikke gi opp.", sa Gud.
"Så, det femte året kom det en liten spire opp av jorden fra bambus frøene. Sammenlignet med bregnene, var den ynkelig og nesten usynlig.
...Men etter bare 6 måneder var bambusen vokst til over 30 meters høyde. Den hadde brukt fem år på å utvikle røtter. Disse gjorde den sterk og ga den det den trengte for å overleve.
Jeg ville aldri gi en av mine skapninger en utfordring som de ikke ville mestre.", sa Gud til meg. "Visste du at hele den tiden du har kjempet, har du i virkeligheten utviklet røtter?"
"Jeg nektet å gi ikke opp bambus frøene. Jeg vil aldri gi opp deg."
"Ikke sammenlign deg med andre.", sa Gud. "Bambusen hadde en annen funksjon enn bregnen. Likevel gjør begge skogen vakker."
"Din tid vil komme", sa Gud til meg. "Du vil vokse deg stor."
"Hvor stor vil jeg bli?", spurte jeg.
Gud retutnerte spørsmålet: "Hvor høy vil bambusen bli?"
"Så høyt den kan?", spurte jeg.
"Ja.", sa Gud, "Gi meg ære ved å vokse så høyt du kan."
Jeg forlot skogen og bragte med meg denne historien. Jeg håper at disse ordene vil hjelpe deg å se at Gud aldri vil gi opp deg.
Gud vil aldri gi opp deg!
"Livet er ikke et problem som må bli løst, men en gave som skal nytes."
Under overskriften "Død på grunn av bønn" bringer Nettavisen en historie som er rystende om den er sann:
"Foreldrene mente bønn ville kurere datterens diabetes. Etter en måned med kramper og voldsomme smerter, døde 11-åringen.
Nå risikerer foreldreparet å bli tiltalt for drap.
Obduksjonen av 11 år gamle Madeline Neumann viser at hun døde som følge av ubehandlet diabetes. Dersom foreldrene hadde brakt jenta til lege, ville sykdommen enkelt blitt behandlet med insulin. Men foreldrene Leilani og Dale Neumann i byen Weston i Wisconsin mente legehjelp var unødvendig. …"
Vi har sett lignende historier på trykk før, og i mange tilfeller har det vist seg å være en vandrehistorie eller en "avis and".
Uansett, den bringer fram i dagen en problemstilling som er menneske skapt og ikke har grunnlag i bibelens lære:
Helbredelse ved bønn eller ved hjelp av leger og medisin?
Husmenighetsnettverket Agape har følgende setning i sin visjon: "Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, bli befridd, helbredet og opprettet." Vi tror altså at sykdom IKKE er fra Gud og at Gud VIL helbrede sykdom bl.a. gjennom håndspåleggelse og bønn. Men, og det er et stort MEN, det er ingenting i bibelen som tilsier at helbredelse ved bønn står i motsetning til bruk av leger og medisiner.
Lukas var lege og hva med Paulus' råd til Timoteus om "å drikke litt vin for sin mage skyld…"?
Jeg vil oppfordre prester, pastorer, helbredelsespredikanter og andre som ber for syke om å oppfordre mennesker som blir helbredet om å fortsette å bruke sin medisin til legen har bekreftet helbredelsen!
Viktigst av alt: Det er IKKE tegn på svak tro å gå til lege når man er syk. Vi tror at i mange tilfeller vil Gud kunne bruke legevitenskapen til helbredelse!
Dette er ikke et innlegg for å svekke læren om helbredelse ved bønn, men en advarsel mot å falle inn i fanatisme som ikke er Guds vilje.
Det er ikke utro å be Gud om at medisinen må virke som den er tenkt når man for eksempel tar insulin eller antibiotika!
Det å leve som en kristen handler om å følge Jesus og ligne på Ham. Det er litt annerledes og mer radikalt enn å bare bekjenne seg til læresetninger eller kirkesamfunn. Visste du at ordet "kristen" betyr "å være Kristus lik"?
Vi ser jo hvordan mange leser Bibelen hver eneste dag, så de nesten kan den helt utenat. Men fortsatt sover de i sin synd og selvsikkerhet, eller i en falsk frelsesvisshet.
Det mest alminnelige og farligste misbruket av Guds ord, er å bare gå under forkynnelsen, bare forstandsmessig ta til seg Guds ord, men aldri begynne å leve etter det. Dette var Judas Iskariots vei til fortapelse.
Hebr 4,12 For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver* både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. <* avdekker mennesket som synder.>
Jesus stiller krav til de som vil følge Ham - krav som ikke lar seg forhandle eller tilpasse den enkeltes behov
Luk 9,57-62 {Å følge Jesus} Mens de drog videre på veien, skjedde det at det var en som sa til Ham: "Herre, jeg vil følge Deg hvor Du enn går." 58 Jesus sa til ham: "Revene har huler, og fuglene under himmelen har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted der Han kan hvile hodet Sitt."59 Så sa Han til en annen: "Følg Meg!" Men han sa: "Herre, la meg først gå og begrave min far!" 60 Jesus sa til ham: "La de døde begrave sine egne døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike!" 61 Også en annen sa: "Herre, jeg vil følge Deg, men la meg først gå og ta farvel med dem som er i huset mitt." 62 Men Jesus sa til ham: "Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike!"
Tre frivillige blir avvist i tur og orden. Mennesker kommer og tilbyr sin tjeneste i stort alvor, men blir overrumplet av Jesu skarpe svar. Han er kompromissløs. Hans krav på helhjertethet er ikke til å prute med.
Førstemann står for begeistringen: "Jeg vil følge deg hvor du så går!" Han blir møtt med de advarende ordene om Menneskesønnen som - til forskjell fra revene i skogen og fuglene i luften - ikke har noe å lene hodet mot. Underforstått; vær klar over hva du gir deg ut på! Følg ikke med hvis du ikke er forberedt på omkostninger!
Matt 5,10-12 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighetens skyld, for himlenes rike er deres. 11 Salige er dere når de håner og forfølger dere og for Min skyld sier all slags ondt om dere på falskt grunnlag. 12 Fryd dere og juble i glede, for stor er deres lønn i himmelen. For slik forfulgte de profetene som var før dere.
Hebr 11,36-40 Andre igjen fikk prøvelser med spott og pisking, ja, og med lenker og fengsel.37 De ble steinet, de ble saget i to, ble fristet,* ble slått i hjel med sverdet. De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn. De led nød, ble plaget og pint, <* UN utelater: ble fristet.> 38 og denne verden var dem ikke verd. De flakket omkring i ørkener og i fjellene, i huler og i jordens grotter. 39 Og alle disse, selv om de fikk godt vitnesbyrd ved troen, så fikk de ikke se oppfyllelsen av løftet. 40 For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for vår skyld, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
Nestemann representerer familieansvar og vil nødig bryte opp hjemmefra før hans gamle far er vel i jorden.
Ved første øyekast kan det se ut som om Jesus forbød mannen å dra hjem for å delta i sin fars begravelse, men jeg tror ikke det er det som er poenget her. Det er mer sannsynlig at utsagnet refererer til den jødiske skikken at sønnen skulle ta vare på sin far inntil han døde før han kunne arve rikdommen hans. Dersom dette er en riktig forståelse av dette verset, ser vi at Jesus advarer mot to farer:
1. Han advarer mot å sette menneskelig trygghet og sikkerhet fremfor Guds kall. Kristus hadde kalt denne mannen til å følge ham, men i stedet for å adlyde kallet, fant mannen på en rekke unnskyldninger for å legge kallet til side. Familieforhold er viktige og Guds ord ber oss om å ta vare på våre kjære,
1 Tim 5,8 Men den som ikke sørger for sine egne, og særlig dem som er i hans eget hus, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.
Kol 3: 18-21. Dere hustruer, underordne dere under deres egne menn, slik det sømmer seg i Herren. 19 Dere ektemenn, elsk deres hustruer og vær ikke bitre mot dem! 20 Dere barn, adlyd deres foreldre i alle ting, for dette er velbehagelig for Herren. 21 Dere fedre, gjør ikke barna deres bitre, så ikke de blir motløse.
Noen av apostlene tok også med seg sine hustruer på misjonsreise,.
1 Kor 9,5 Har vi ikke rett til å ta med oss en troende hustru, slik som også de andre apostlene gjør, Herrens brødre og Kefas?
Likevel står Guds kall over alle menneskelige forhold, også de familiære. Gjennom historien finnes det flere eksempler på mennesker som har sagt nei til Guds kall til tjeneste p. g. a. familiære forhold.
2. Kristus advarer også mot å utsette Guds kall til et mer passende tidspunkt. Det er så lett å unnskylde oss selv og si at det vil bli lettere å gjøre det Gud kaller oss til senere. "Jeg vil forberede meg til å begynne som forkynner når jeg har økonomisk mulighet til det." "Jeg vil gi tienden når jeg har nedbetalt gjelden." "Jeg vil være trofast mot menigheten, når jeg bare blir ferdig med de oppgavene jeg har som krever meg også i helgene." osv. osv. Denne holdningen er et bedrag. Det vil aldri passe å tjene Herren, det vil den onde sørge for. Jesus sier: Søk først Guds rike og hans rettferdighet - og når vi gjør det vil han sørge for alt annet.
Sistemann virker ikke fullt så tankeløst begeistret som nr. 1 og ikke fullt så nølende forbeholden som nr. 2 - han er en mellom type. Han tilbyr seg på egen tilskyndelse, men må først hjemom og by farvel. Men nettopp han er det som får høre om plogen. Her er det ikke mulig at det dreier seg om et bevisst påskudd. Kanskje er sammenhengen den at mannen er en lettbevegelig type, muligens er en konsultasjon med foreldre og søsken ensbetydende med at han lar seg overtale og slår det hele fra seg?
Noe skarpt portrett av disse tre får vi ikke. Men Jesu point er klart nok. "Søk først Guds rike!" Matt 6,33 Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.
Riket lar seg ikke prioritere som nr. 2. Lots hustru så seg tilbake og stivnet til og ble en saltstøtte (1. Mos. 19, 26).
Men om du velger Guds rike framfor alt annet, er løftene enorme:
Matt 6,25-34 {Vær ikke bekymret!} Derfor sier Jeg dere: Vær ikke bekymret for livet* deres, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, og heller ikke for legemet, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og legemet mer enn klærne? <* sjelen.> 26 Se på fuglene i luften, de verken sår, høster eller samler i hus. Likevel gir deres himmelske Far dem mat. Er ikke dere av større verdi enn dem? 27 Hvem av dere kan ved å bekymre seg legge så mye som en alen til sin livslengde*? <* kroppshøyde.> 28 Så hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser. De verken arbeider eller spinner. 29 Og likevel sier Jeg dere at selv ikke Salomo i all sin herlighet var oppkledd som en av disse. 30 Hvis nå Gud kler gresset på marken på denne måten, det som står i dag og blir kastet i ovnen i morgen, skal Han ikke mye mer kle dere, dere lite troende? 31 Vær derfor ikke bekymret og si: "Hva skal vi spise?" eller: "Hva skal vi drikke?" eller: "Hva skal vi ha på oss?" 32 For alt dette søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg. 34 Vær derfor ikke bekymret for dagen i morgen! For dagen i morgen skal bekymre seg for det som hører den til. Hver dag har nok med sin egen plage.
Hvordan det går med plogmannen som ser seg tilbake, har kanskje de færreste noe begrep om i dag. Bildet er valgt fordi det å styre en plog krever et maksimum av konsentrasjon og fremblikk - ellers skeiver den ut og legger seg på tvers. Guds rike er for stort et mål til at det nytter å la seg distrahere av bagateller.
1 Joh 2,15-17 {Elsk ikke verden!} Elsk ikke verden eller de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er Faderens kjærlighet ikke i ham. 16 For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og stolthet over livets goder, er ikke av Faderen, men er av verden. 17 Og verden forgår, det samme gjør verdens lyst. Men den som gjør Guds vilje, forblir til evig tid.
