speakers corner

Speakers' Corner er en plass i det nordøstre hjørnet av Hyde Park i London i nærheten av Marble Arch og Tyburn. Plassen er tradisjonelt et sted for taler og debatt, spesielt på søndags morgen. Den erstattet et tidligere sted lengre inn i parken, kjent som Reformer's Tree.
Selv om de fleste faste talerne er ukjente og ofte eksentriske, har også kjente personer som Karl Marx , Lenin og George Orwell talt fra Speakers' Corner. Nå og da har kandidater fra de store politiske partiene benyttet Speakers' Corner i valgkamp.
Speakers' Corner er et fremstående eksempel på ytringsfrihet, da hvem som helst kan møte opp uanmeldt og tale om et hvilket som helst emne, skjønt man må påregne at folk med motstridende meninger kommer med tilrop

- I strid med læren
Å snakke direkte med engler er i strid med Bibelens - og Kirkens lære

Bibelen oppfordrer oss om å be til Gud i Jesu navn, så tar Gud seg kontakten med englene, det mener trondhjemmer og professor Oskar Skarsaune (foto) ved Menighetsfakultetet.

- Ut fra Bibelens omtale av engler er det ingen tvil om at vår bønn om hjelp alltid retter seg direkte til Gud. Det finnes ikke et eneste eksempel verken i det nye eller gamle testamente om at mennesker henvender seg til engler, sier Oskar Skarsaune.

- Men Bibelen er likevel full av fortellinger om engler?
- I enkelte av Bibelens englefortellinger blir det fortalt om hvordan Gud svarer på menneskers bønner ved å benytte seg av engler. Men da er det Gud som bestemmer seg for å bruke englene. Det finnes også fortellinger om hvordan Gud helt uoppfordret sender engler for å hjelpe. Også i de fortellingene er det Gud og ikke mennesker som gir englene befalinger. Bibelen oppfordrer oss om å be til Gud i Jesu navn, så tar Gud seg av kontakten med englene, sier Oskar Skarsaune.

- Lukas evangeliet beskriver en samtale mellom engelen Gabriel og Maria. Det antyder vel at det er mulig også for mennesker å samtale med engler?
- Det er korrekt, men også i dette tilfellet er det Gud som sender sin engel. Maria snakker ikke med engelen før engelen selv tar kontakt, sier Oskar Skarsaune.

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article910458.ece

- Det er ikke de kristne som driver med homovold

Jon Reidar Øyan, lederen for Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring, er glad for Magazinets søkelys på forfølgelsea av homoseksuelle i Iran.

- Man må kunne ha de meninger man vil om homofile og lesbiske, at det er galt, syndig eller feil måte å leve livet på, men debatten må ikke bli usaklig, sier han til Magazinet.

Han er glad for at Magazinet setter søkelyset på muslimske drap på homoseksuelle og utbredelsen av muslimsk lover som gir domstoler rett til å drepe dem som blir tatt i homoseksuelle aktiviteter, som Magazinet skrev om tirsdag.

Tar selvkritikk
Han tar selvkritikk på at Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring tidligere har brukt de kristne miljøene, særlig Den norske kirke, i beskrivelsen av tros- og livssynsmiljøer som har kritiske holdninger til homoseksuelle.

- Det er jo ikke de kristne som driver med direkte vold mot homofile og lesbiske, sier Øyan, som likevel mener at mange holdninger og uttalelser som kristne ledere kommer med, kan fremme negative holdninger til homofile og lesbiske.

- Vi tar selvkritikk på den ordbruken som har vært brukt tidligere, for det er ikke bare kristne fundamentalister som har negative holdninger til homofile. Vi som organisasjon må nok også inkludere andre tros- og livssynsorganisasjon og benytte oss mer av ordet fundamentalister, sier han i et åpenhjertig intervju.

- Lavt og sårende
Han nevner Hank von Helvetes uttalelse tirsdag som et eksempel, der Turboneger-vokalisten sammenlignet homofilt ekteskap med å ha sex med en sau.

- Denne uttalelsen er sårende og på et så lavt nivå at det er skremmende. Slike uttalelser kan være med og indirekte legitimere vold mot homoseksuelle og lesbiske, sier Øyan.

- Vi kan gjerne være uenige om ekteskap og rammene rundt ekteskapet, men Hank von Helvetes uttalelse drar det så langt over streken, at han påfører en god del unge og usikre homofile og lesbiske en skam og ekstra belastning, som de godt kunne vært foruten.

Øyan ønsker at mange kristne også kan klare å ha to tanker i hodet samtidig.

- La oss kjempe for det for det vår tro på hver vår kant, til krampa tar oss, men la oss ha respekt for hverandre.

Han synes det er skremmende at det i 2007 finnes land hvor mennesker opplever forfølgelse og drap bare fordi de betegner seg som annet enn heterofile.

- Arrogant
President Ahmadinejad utviser en tydelig arroganse, gjennom uttalelsene han kom med i USA, at det ikke finnes homoseksuelle i Iran.

- Det vitner om en mangel på respekt for enkeltindivider og mennesker.

- Man kan mene hva man vil om homofili innenfor ytringsfrihetens grenser. Man kan mene at det er syndig, galt eller feil måte å leve livet på, men vi i LLH anerkjenner ikke disse tankene. Vi registrerer at tankene er der, men man må ta inn over seg at folk lever som homofile, uten at de skal bli forfulgt, trakassert og drept av den grunn.

- Når det gjelder LLH, så må vi innrømme at vi ikke har vært gode nok til å formidle vårt budskap. Vi har ofte snakket om kristenfundamentalister, men vi må nok utvide begrepet og inkluder muslimske og andre fundamentalister i våre uttalelser, sier Øyan til Magazinet.

Han er likevel enig i Karita Bekkemellems påpekning at idrettsorganisasjoner og Den norske kirke har et stort ansvar i å promotere sunne holdninger til homofile og lesbiske, da disse favner om nærmest halvparten av Norges befolkning.

ØYVIND KLEIVELAND mailto:oyvind@magazinet.no

Publisert: 12.10.2007

www.magazinet.no

Religiøsiteten i Norge er ikke død. Vel halvparten, 51,6 prosent av befolkningen her i landet sier at de tror på Gud.

40,3 prosent sier at de tror på kristendommens viktigste premiss, at Jesus døde på korset for våre synder. Det kommer fram i en undersøkelse Sentio har gjort for Klassekampen.

At fire av ti svarer at de tror Jesus døde på korset for våre synder, er en klar økning i forhold til tidligere undersøkelser.

SV-erne er de minst religiøse, mens de som stemmer RV faktisk er noe mer religiøse. Bortsett fra dem som stemmer KrF, er det Senterparti-velgerne som oppgir svar som er mest i overensstemmelse med klassisk luthersk tro.

Generalsekretær og statskirkemotstander Kristin Mile i Human-Etisk Forbund har sett undersøkelser som viser at andelen som tror på en høyere makt ligger under 30 prosent, men understreker at 51 prosent heller ikke er mye.

- Det er en liten andel som tror på Gud og Jesus i forhold til hvor mange som er medlem av statskirken og andre trossamfunn, sier hun til Klassekampen. (©NTB)

(© NTB 25.10.07 kl. 05:53, sist oppdatert 25.10.07 kl. 06

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=176870

Ord for dagen .

Les dette selv om du har litt dårlig tid... Du vil ikke angre.

En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter ned på 2ark - de skulle sette av litt plass mellom hvert navn.

Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og skrive dette ned under den enkeltes navn.

Det tok klassen resten av timenå fullføre oppgaven, og da de alle forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave.

Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det sto hva de andre elever hadde sagt om personen. Om mandagen ga læreren hver enkelt av elevene hennes eller hans liste.

Om kort tid smilte alle elevene. "Virkelig" hørte hun bli hvisket.

"Jeg visste ikke, at jeg betød så mye for noen", og "Jeg visste ikke, at de andre liker meg så mye", var de fleste kommentarer. Ingen nevnte senere disse listene. Hun visste ikke, om de visste eller diskuterte listene med sine foreldre, men det betød ikke noe. Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket. Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidetvidere.

Mange år senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren deltok i begravelsen.

Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste.

Han så fin og voksen ut også. Kirken var fylt med vennene hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten.

Læreren var den siste, som velsignet den døde i kisten.

Når hun står der, kommer en av soldatene, som var med å bære kisten, bort til henne. "Var du Marks matematikklærer?"

Hun nikket "ja."

Så sa han: "Mark snakket mye om deg"

Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere klassekamerater i en sammenkomst.

Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke med hans tidligere lærer.

"Vi vil gjerne vise deg noe" sa hans far, mens han tok lommeboken sin opp av lommen.

"De fant dette på Mark, da han ble drept.

Vi tenkte at du ville gjenkjenne dette".

Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det hadde vært brettet sammen.

Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret, som hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark.

"Tusen takk fordi du gjorde dette" sa Marks mor. "Som du kan se, satte Mark det meget høyt."

Alle Marks kamerater samles omkring henne, Charlie smilte skjevt og sa, "jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på skrivebordet mitt hjemme."

Chucks hustru tilføyde, "Chuck ba spesielt om, at dette ble limt inn i våres bryllupsalbum."

"Jeg har også mitt, det er i min dagbok" sa Marilyn.

Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok og viste sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt."Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres liste."

Da satte læreren seg endelig ned og gråt.

Hun gråt for Mark og for alle hans venner, som aldri ville se ham igjen.

De fleste mennesker i dag oppførerseg, som om de har glemt at livet en dag stopper. Ingen av oss vet, når denne dag kommer. Så vær snill, fortell de mennesker du setter pris på og synes om, at de er spesielle og viktige. Fortell dem det, før det er for sent.

Husk, du høster, hva du sår. Husk at du betyr noe for noen!

Må din dag bli god, deilig og spesiell..

Ta deg tid til å stoppe opp og heve blikket!